Telemark handler om mer enn å komme seg fort ned en bakke. Opprinnelsen var faktisk det motsatte, man skulle få ferdigheten til å bremse i nedoverbakker dekket av snø. Etterhvert som utstyret utviklet seg, fikk man ski med tåbindinger som ikke datt av selv om man hoppet ned fra taket med dem. Dermed var det igang. Man greide å få innerskien bakerst og vekten på ytterski, i tillegg til at hyttetakene ble en arena for mye morro. Forskjellige stilarter utviklet seg, og her kommer en smakebit:

Kongestilen hadde en svært viktig plass i hoppsporten på 1920-tallet og enda før det. Gamle bilder av Kong Olav 5 viser kongestilen på en verdig måte. Kongestilen ble dessverre litt for dårlig når det skulle hoppes langt. Blant annet ble kongestilen ødelagt av kongsbergknekken, som kom som et skudd på 1930-tallet. Og da det etter hvert ble mer "in" å legge seg frampå skituppene, var det slutt, en gang for alle.

Men det er fortsatt noen entusiaster igjen som dyrker denne heltemodige form for hopping. I Løpelagji er det en (kanskje to) som dyrker denne stilen. Det skal mye trening til for å mestre kongestilen fullt ut.Denne stilen utføres ved at det satses på hoppkanten, og deretter lar man seg flyte nedover ved å stå oppå skiene. (se stilstudie til høyre) Kongestilen blir utført perfekt ved at man følger bakkens løypeprofil, noe som forøvrig er svært vanskelig...

Hoppstilen som alle med løse hæler og respekt for seg selv har på reportoaret. Teorien er enkel: Armene ned og beina opp.

På denne måten holdes kroppen samlet gjennom luften, og det ser bra ut. Denne måten å hoppe på kan føres tilbake til Sondre Norheims tid og har overlevd helt til i dag. I Løypelagji gjør vi vårt ypperste for å føre stilarten videre.

Bildet til venstre viser Tore Lystad som utfører en strøken opptrekker.